18.06.2011

Lilleskjor og Kvasi

I fjor sommer begynte en liten skjor å besøke vår altan. Han var tydeligvis ny av året, og oppførte seg som en typisk ungdomsfugl. Det rare med Lilleskjor, som vi kalte ham, var at han ikke så ut til å vokse i løpet av sommeren, og Lilleskjor forble derfor vedvarende et passende navn.
Fra Bergen var vi vant til at våre faste skjor Skjoretta og Skjorvald helst ville spise rosiner, og at havregryn var fattigmannskost de helst styrte unna. Med Lilleskjor var det derimot omvendt. Han likte best havregryn. Og det artigste av alt - hver gang det var tomt på altanen kom han tuslende inn i stuen! Dette skjedde flere ganger. Plutselig hørte vi lyden av tassende fugleføtter på stuegulvet, og da vi snudde oss mot ham stoppet han, så på oss litt, snudde rolig og gikk ut igjen. Da forsto vi at det var tomt for havregryn, og gikk ut med påfyll. Vi klarte dessverre aldri å få bilde av Lilleskjor inni stuen, siden han gikk ut igjen med en gang vi så ham.
Siden Måk1 og Måkalice hadde annektert vår altan som sin matplass, var det en liten utfordring å få plassert maten til Lilleskjor på en slik måte at måkene ikke fikk tak i den. Løsningen ble å plassere maten under en stol, sånn at måkene ikke så det umiddelbart. Så la vi havregrynene i en fuglemater helt inntil kanten på altangulvet, sånn at Lilleskjor kunne smyge seg inn under rekkverket. Der klarte nemlig ikke måkene å gå inn og ut, siden de var litt for store. Til måkene la vi maten oppå rekkverket, sånn at de ikke hadde behov for å gå ned på gulvet (selv om de selvsagt gjorde det av og til).
Lilleskjor var tydeligvis medlem av en ungdomsflokk, som sikkert besto av hans søsken. Av og til kom det en annen skjor sammen med ham opp på vår altan, som vi ga navnet Broreskjor - siden det sikkert var et søsken. Vi hadde trodd at når flere skjor oppdaget Altanen Den Fulle Kro (som vi etterhvert navnga den), så ville det bli rift om maten. Det skjedde imidlertid ikke. Bortsett fra noen sjeldne besøk av Broreskjor, var Lilleskjor den eneste stamskjoren vi hadde. Det var interessant å se at Broreskjor vokste, men Lilleskjor forble liten.
Lilleskjor på rekkverket, Broreskjor på stolen
Måk1 og Måkalice likte ikke Lilleskjor, så de pleide å jage ham når de så ham. Lilleskjor lot seg ikke affisere noe særlig, og kom selvsagt tilbake igjen med en gang. Noe som forbauset oss litt var at en annen måke som etterhvert begynte å henge på altanen vår, syns det var helt ok med Lilleskjor. Først oppfattet vi denne måken som en fremmedmåke - altså en måke som Måk1 og Måkalice ikke ville ha på vår altan. Etterhvert som Måk1 og Måkalice ble mer opptatt av ungene sine, ble de imidlertid mindre opptatt av å jage vekk andre måker fra altanen, siden de da heller hentet mat ved sjøen. Etterhvert ble derfor denne måken kun kvasifremmed, og den fikk navnet Kvasi.
 
 
 
Som bildene viser kunne Kvasi og Lilleskjor sitte veldig tett sammen, gjerne over lengre tid. Det så ut for oss som om Kvasi var en eldre måke, og dens oppførsel var mye mer bedagelig enn Måk1 og Måkalices. Kvasi satt gjerne ofte og koste seg i solen på altanrekkverket, både med og uten Lilleskjor ved sin side.
 
Vi vet ikke hvordan det har gått med Kvasi og Lilleskjor etter at vi flyttet. Vi var litt bekymret for Lilleskjor pga. hans lille størrelse, men vi krysser fingrene for at han hadde gjemt unna nok havregryn til å klare seg gjennom vinteren. Vi matet Lilleskjor helt frem til vi flyttet i begynnelsen av desember, og idet vi dro la vi ut en stor haug med havregryn, sånn at han i hvert fall hadde litt å gå på.

Alle foto: Sverre Andreas Fekjan & Suzanne Anett Thobro.
Creative Commons License
Alle fotografier er lisensiert i henhold til Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported License.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar